Wilma har to mammaer – Lone Halvorsen / Maria Therese Olsen / Gina Snipp (ill.)

Flere bilder

Wilma har to mammaer – Lone Halvorsen / Maria Therese Olsen / Gina Snipp (ill.)
kr 249,00

Availability: På lager

“Jeg tror kunnskap fører til færre fordommer. Tommel opp for ei bok som kan være med å bidra til dette. I tillegg tror jeg barna som vokser opp med foreldre av samme kjønn vil få stor glede av ei barnebok de kan identifisere seg med. Denne boka gleder jeg meg til å se i bokhylla”

Gro Hammerseng-Edin (håndballspiller)

Wilma er 4 år, hun går i barnehage, har en helt ordentlig kanin som ser ut som en løve, hun har blinkesko, elsker å danse med strutteskjørtet sitt – og så har hun to mammaer.

Wilmas to mammaer skrev denne boken etter å ha konstatert at utvalget var heller begrenset av denne type bøker. Boka har vært utprøvd for en barnehagegruppe, og slo veldig godt an. Flere bibliotek har også vist interesse, så dette er tydelig et tema som engasjerer og er viktig. Boken har forord av Bård Nylund, Leder i LLH (Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner).

***

Boken er blant annet anmeldt av Mette Hofsødegård i Aftenposten:

«Wilma har to mammaer» Forklaringer som fungerer

Tydelig og pedagogisk om donorbarn
Lone Halvorsen og Maria Therese Olsen vil forklare for barn hva det vil si å være et barn som har to foreldre av samme kjønn, i dette tilfellet to mammaer. Er det for eksempel noe Wilma mangler, siden hun ikke har noen pappa? Mannen som gav mammaene en sædcelle er ikke pappaen til Wilma. Når man gir bort noe inni kroppen som noen andre trenger, så kalles det donor, forklares det.

Den store hendelsen i fortellingen er at Wilma skal bli storesøster. Det gir god anledning til å fortelle om hvordan Wilma selv ble til. Wilma er som andre barn. Også hun kan kjenne det lille anstrøket av sjalusi ved å tenke på det nye vidunderet som skal ta foreldrenes oppmerksomhet.

Fortellerne har ikke ambisjoner om å skrive stor barnelitteratur. Det praktiske forklaringsformålet dominerer, og det fungerer godt. Spørsmålene som tas opp oppleves relevante og knyttes naturlig til fortellingen. Språket er lettlest og stort sett godt. En forsiktig antydning av at det likevel kan være ting som Wilma selv lurer på er fin, og øker fortellingens troverdighet. Det rokker ikke ved påstanden om at Wilma har alt hun trenger. Gina Snipps illustrasjoner lyser av optimisme, med regnbuesymbolikken i Wilmas skjørt som blikkfang. Dette er en bok som gjør en god opplysningsjobb.
ELLER
Om forfatteren

Detaljer

Maria Therese Olsen er født i 1980 og kommer opprinnelig fra Myre i Vesterålen. I dag bor hun i Moss med sin samboer Lone, og deres barn Wilma og Hermine. Hun er utdannet sykepleier og drømmer på sikt om å utdanne seg til jordmor. Da Lone og Maria ble foreldre til Wilma,fant de lite litteratur som omhandlet det å vokse opp i likekjønnede familier. De bestemte seg for å lage noe selv og resultatet ble boka «Wilma har to mammaer» som er deres første bok. Lone Halvorsen er født i 1977 og oppvokst på Langhus. Hun bor i Moss med sin samboer Maria, og deres barn Wilma og Hermine. Lone er utdannet klinisk barnevernspedagog og jobber som behandler i barne-og ungdomspsykiatrien. Da Lone og Maria ble foreldre til Wilma, fant de lite litteratur som omhandlet det å vokse opp i likekjønnede familier. De bestemte seg for å lage noe selv og resultatet ble boka «Wilma har to mammaer», som er deres første bok.
Tilleggsinformasjon

Tilleggsinformasjon

Fri frakt NA
Anmeldelser

Omtaler fra kunder 1 item(s)

Tydelig og pedagogisk om donorbarn
Lone Halvorsen og Maria Therese Olsen vil forklare for barn hva det vil si å være et barn som har to foreldre av samme kjønn, i dette tilfellet to mammaer. Er det for eksempel noe Wilma mangler, siden hun ikke har noen pappa? Mannen som gav mammaene en sædcelle er ikke pappaen til Wilma. Når man gir bort noe inni kroppen som noen andre trenger, så kalles det donor, forklares det.

Den store hendelsen i fortellingen er at Wilma skal bli storesøster. Det gir god anledning til å fortelle om hvordan Wilma selv ble til. Wilma er som andre barn. Også hun kan kjenne det lille anstrøket av sjalusi ved å tenke på det nye vidunderet som skal ta foreldrenes oppmerksomhet.

Fortellerne har ikke ambisjoner om å skrive stor barnelitteratur. Det praktiske forklaringsformålet dominerer, og det fungerer godt. Spørsmålene som tas opp oppleves relevante og knyttes naturlig til fortellingen. Språket er lettlest og stort sett godt. En forsiktig antydning av at det likevel kan være ting som Wilma selv lurer på er fin, og øker fortellingens troverdighet. Det rokker ikke ved påstanden om at Wilma har alt hun trenger. Gina Snipps illustrasjoner lyser av optimisme, med regnbuesymbolikken i Wilmas skjørt som blikkfang. Dette er en bok som gjør en god opplysningsjobb. Omtale av Mette Hofsødegård, Aftenposten / (Sendt inn 03.10.2015)