Jeg er muslim - Liv Mørland

Det å vise omsorg og hjelpe mennesker i nød, spesielt barn, er naturlig for de fleste av oss.
Derfor fikk bildet av tre år gamle Ayan som lå død på en strand i Tyrkia, fram sterke følelser i mange. Det fikk fram det menneskelige i oss. Velger vi å se på flyktninger, særlig muslimer, kun som utgifter på statsbudsjettet, og ikke som mennesker som flykter fra krig og død med samme rett som andre til å leve, så beskytter vi oss mot dette menneskelige. Vi stenger empatien ute. Vi skaper skiller. Forestillingen om «de andre» er kilden til klasseskiller, krig, kjønnsdiskriminering, rasisme, apartheid og i sin ytterste konsekvensens – folkemord. Den må brytes ned. Først da kan vi bygge et sivilisert samfunn basert på menneskerettigheter. Først da kan vi styrke vår empati.

Jeg, Abdullahi Mohamed Alason, var en av «de andre». Men jeg er ikke lenger utenfor. Jeg får delta i det norske samfunnet med mine ressurser. Jeg får høre til.

*

Alason er inne i sin tredje periode som Arbeiderpartiets bystyremedlem i Kristiansand. Han har vært leder av kulturkomiteen, medlem av formannskapet og har vært med i brukerutvalget i LDO i fire år. I dag er han med i byens kommunalutvalg. Alason har også vært megler i Konfliktrådet i Kristiansand i seks år.  Han er særlig opptatt av integreringspolitikk, arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme, og dialog- og endringsarbeid. 
I dag arbeider han som seniorrådgiver i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, og beskrives ofte som et eksempel på en godt integrert innvandrer.