Paris Tanger – Grete Moljord

Året er 1961. Ei ung norsk jente, Grete, haiker alene fra Norge til Paris, hvor hun har planer om å arbeide som au pair og å lære fransk. Hun havner i stedet i beatnik/bohem-miljøet, og livnærer seg ved å tegne bilder med fargekritt på fortauene. I Paris blomstrer konflikten med Algerie, men beatnikene, som i hovedsak er fra andre land enn Frankrike, merker lite til den. De lever sitt liv nede ved Seinen, med sine gitarer og sine baguetter, mens de vinker til turistene på de store sight-seeingbåtene, og føler seg langt rikere enn dem.

Men turistene forsvinner og været blir kjølig, vinter-Paris er kald og våt. I begynnelsen av 1962 haiker Grete og ei venninne derfor videre til Tanger i Marokko. Denne hvite byen på Afrikas nordlige hjørne var blitt et samlingssted for amerikanske beat-forfattere, kunstnere og “beatniks”. Mer eller mindre berømte beat-kunstnere og poeter samles hver dag på kafeene langs stranda, og Paul Bowles og William Burroughs ble fremdeles betraktet som beat-generasjonens profeter. I dette miljøet møter Grete mannen hun skal bli gift med og få to barn med, den fargede amerikanske beat-poeten Ted Joans.

Mer enn 50 år senere forteller hun om hva hun opplevde i disse årene. Om haiketurene, om tiden i Paris og Tanger. Om mannen hun giftet seg med på Gibraltar, og siden ble skilt fra. Om utfordringene, festene, hjemkomsten. Og om rasismen…