Alle kan ha tvangstanker, ikke alle har tvangstanker som eier deg, men det har skikkelsen i Anja H. Hagelunds debutbok ”med himmelen under oss”:

”Jeg har ligget her veldig lenge. Jeg har blant annet rukket å telle alle de sorte prikkene i taket. Det er nøyaktig nittito. Nesten hundre prikker. Jeg teller dem på nytt. For å forsikre meg. Kanskje jeg talte feil den første gangen. Man vet jo aldri.”

Slik åpner Anja H Hagelunds bok ”med himmelen under oss”, og omtrent slik har 20 000 nordmenn det, så jeg vil gå hardt ut og si at Anja H. Hagelund har skrevet en viktig bok.

En tvangstanke er en uønsket tanke eller impuls som trenger seg på, og som vi ikke blir kvitt ved egen vilje. En tvangshandling er en handling vi utfører uten at vi ønsker det, og som vi stadig må gjenta. Dette lider Erika, ei 25 år gammel jente. Dagene hennes styres av rituelle handlinger som gjøres om og om igjen i bestemte situasjoner, og handlingene tar ofte mye tid. Så mye tid at det blir lite tid og krefter til andre ting. Og dermed blir symptomene til Erika en så stor belastning for henne at hun legges inn på et sted der ”ingen egentlig ønsker å være” for behandling. ”Vi her på sykehuset har bestemt oss for at du skal være her i syv måneder, Erika. Kanskje åtte. I første omgang”.

På sykehuset treffer hun Ole. Vi blir kjent med terapeuten og mennesket Ole gjennom pasienten og mennesket Erikas øyne. Forfatteren skriver frem forholdet mellom Erika og Ole i en lett og animert form, som også beskriver Erikas enorme sårhet og behovet for å beskytte seg mot livet og forandringer. Under lesingen trekker vi på smilebåndet av alt Erika gjennomgår og tenker, samtidig som vi hele tiden aner den mørke strengen som ligger under og vibrerer. Vi får sympati med hovedpersonen, på samme måte som vi får med Elling i Ingvar Ambjørnsens bøker, og som kan minne oss om denne.

Da tidspunktet for permisjon og utskrivelse kommer treffer Erika et nytt menneske som kommer til å spille en rolle i livet hennes, det er Sigarmannen. Sigarmannen er også en som ikke er som alle andre, en som opplever at det er han og ”dem” – og det er nok kanskje i dette disse to finner hverandre, to outsidere som strever med å finne sin plass. Igjen skriver forfatteren frem dette i Erikas ånd, en god blanding av naivitet og klokskap. Erika og Sigarmannen blir venner, de lærer hverandre sakte å kjenne og viser hverandre en rørende empati og interesse som kanskje hjelper dem begge på veien til å ta tilbake livet sitt.

Dette var en bok jeg likte godt og absolutt anbefaler! Også lurer jeg på hvordan det går med Erika og Sigarmannen …

Å skrive om psykisk sykdom kan være vanskelig, men Med himmelen under oss kan bidra til innsikt. Hagelund har klart å gi Erika en troverdighet og en egen stemme. Hun har en direkte væremåte som gir assosiasjoner til andre litterære figurer som Ambjørnsens Elling og Pippi Langstrømpe.

Med himmelen under oss er ei bok med et evig aktuelt tema. 25 år gamle Erika sliter med psykiske lidelser og tvangstanker. Etter selv å ha varslet om et mulig selvmord, blir hun tvangsinnlagt et sted hvor «ingen egentlig ønsker å være». Psykiaterne forsøker etter beste evne å komme inn under huden på henne, men det er nytteløst. Erika ser ut til å mislike det meste, spesielt kognitiv adferdsterapi som ser ut til å være fokusområde nummer èn ved institusjonen.

Dette er likevel ingen trist bok, man finner både humor og tragikomikk, og jeg kan ikke annet enn å le av spydighetenes hennes, som ofte går på bekostning av de rundt henne. Språket er enkelt, og rensket for klisjeer, litt som Erika selv. Hun har en herlig måte å beskrive omgivelsene på.

Erika blir etter hvert skrevet ut og må igjen klare seg på egenhånd. En dag står det en katt utenfor døra hennes. «Jeg dytter forsiktig til den med foten. Den knurrer. Jeg tenker at den helt sikkert er sulten og slipper den inn i leiligheten. Moren dens må jo snart komme å hente den, uansett. Jeg henger opp en lapp på døren min i tilfelle eieren plutselig dukker opp.» Men ingen dukker opp for å hente katten og den blir værende hos Erika. Hun er livredd for å ta ansvaret for noen, men samtidig tvinger det henne opp og ut, og sakte med sikkert kommer livet tilbake til henne.
Boka har blitt sammenlignet med Ingvar Ambjørnsens Elling, noe jeg godt kan forstå.

All honnør til debutant Anja H. Hagelund. Ei fin bok å kose seg med i sommer!