Tyskerungen - Karin Grødahl

Karin Grødahl ble født 2. desember 1943 på en fødeklinikk i Trondheim, forbeholdt fattige piker. Karin er en av Norges rundt 12 000 «tyskerunger». Karins mor fikk ikke lov av foreldrene å beholde datteren sin, og Karin ble plassert på et barnehjem og ikke lenge etter adoptert av et ektepar fra Kristiansund.
Etter andre verdenskrig ble nesten ett hundre tusen nordmenn etterforsket for landssvik. Men mens krigsprofitører slapp lett unna de som hadde samarbeidet med tyskerne, ble jentene som hadde forelsket seg i tyske soldater, straffet knallhardt. Barna deres ble kalt «tyskerunger». De ble utsatt for mobbing og sosial fordømmelse og fratatt flere av sine grunnleggende rettigheter som norske statsborgere. Mange ble sendt bort på institusjoner for mentalt tilbakestående uten at det forelå noe medisinsk grunnlag for dette. Mange ble utsatt for mishandling og/eller seksuelle overgrep. Enkelte av barna ble fratatt norsk statsborgerskap. De fikk ingen trygd eller bidrag fra fedrene og ble i lang tid etter krigen utsatt for forfølgelse, mobbing og stigmatisering.
Arkivet om tyskerbarna har en taushetsplikt på ett hundre år. Innen den tid er de og historiene deres døde. Dette er historien til barn nr. 110, sak nr. 6054. Karin Grødahl. Dette er hennes enkle fortelling om fire foreldre. De to adoptivforeldrene hennes , blant annet en adoptivmor som la for dagen en hatefullhet som var hinsides all fornuft og grenset til galskap. Det er historien om hennes kjødelige norske mor og tyske far. Men vi får også mange glimt fra både krigens- og ettertidkrigens Kristiansund, byen hun vokste opp i. Og vi får et innblikk i følgene av et liv levd med stigmatisering og fordømmelse.
Det er ikke piggtrådkvasene som er siste rest etter krigen, ei heller de siste minnene fra tysk okkupasjon. Det er tyskerbarna som er de siste minnene. Deres mødres landsforræderi besto i å forelske seg i en tysker. Det har barna fått lide for hele livet. Svært få tyskerunger har klart å fortelle sin historie. Karin er et sjeldent tidsvitne. Håpet hennes er at denne boken vil hjelpe folk til å forstå og respektere disse «tyskerungene» som de løvetannbarna de er.