Møt "Jenta med den grønne skjorta" på Nedre Eiker bibliotek

I kveld klokken 19.00 kan du møte både forfatteren bak og hovedpersonen i "Jenta med den grønne skjorta" på Nedre Eiker bibliotek. Vi lover deg en sterk historie! I dag kan du også lese litt om den i Eikerbladet.

auesen i eikerbladet

Hva om du levde i et land hvor sola skinte de fleste månedene i året, og hvor det aldri var kaldere enn et par minusgrader hvert femte år i januar. I et land midt i Europa hvor du hadde det du trengte, og det så ut til å bare bli bedre.
Du elsket landet ditt, og du elsket livet.
Du fikk deg en smell av livet, du måtte justere drømmene dine, men du var trygg, du hadde familien rundt deg - du kunne leve med det.
Du likte Alphaville og 80-tallsmusikk, favorittskuespilleren din var Arnold Schwarzenegger, du elsket film, ønsket kanskje at du var høyere, hvem ønsker ikke det, du var kanskje litt lavere enn de fleste, men alt i alt. Det meste var bra. Livet var godt.
Til en dag.
Noen bestemte at du måtte dra. Du og familien din. Ikke alle, men dere. Dere var ikke verdige. Dere var plutselig annerledes. Dere ba til gud på feil måte. Og for å berge livet måtte dere flykte.
Det kunne vært her. Det kunne vært hvor som helst.
Men det skjedde i Jugoslavia, i Bosnia og Hercegovina for 25 år siden.

Om boken:

cover_jenta_med_den_gr_nne_skjortaDa jugoslaviske Arisa var åtte år, sluttet hun plutselig å vokse, og hun måtte forberede seg på å leve et annet liv enn hun hadde håpet og ønsket. For resten av livet i en åtteårings kropp.

***

Som i en lang og bratt trapp, trinn for trinn, til slutt bare en stige, klatret jeg motvillig oppover mot erkjennelsen av at det faktisk ville være en mulighet for at livet mitt ble akkurat slik. At jeg aldri skulle bli som de andre. Jeg ville alltid være en outsider, en raring, en patuljak som ikke engang var en riktig dverg. Og dermed kunne det virkelig komme til å skje, at jeg aldri, i hele livet mitt, ville komme til å bli en person som en annen person kunne elske.

***

Det skulle likevel ikke bli den største utfordringen Arisa opplever. Da borgerkrigen startet i Jugoslavia, måtte hun flykte sammen med familien sin. De hadde feil tro.

***

Barndommen var over. Bekymringene over hvor stor eller liten jeg var, eller om jeg noen gang kom til å bli større, var borte. Ingen mobbet meg for størrelsen lenger; jeg merket det i alle fall ikke, for vi brydde oss ikke lenger om luksusproblemer. Vi hadde annet å tenke på. Det var krig. Jeg snudde meg en siste gang og så oppover stien, tok kofferten min i den ene handa og tante i den andre. Husene våre forsvant i skumringen. Flokken av mennesker begynte langsomt å bevege seg mot bussene som stod og ventet nede på den store hovedveien. Ingen lys var på, og bare det mørke omrisset av hjemmet vårt var synlig. Alt vi eide, var gjemt eller pakket inn. Alt vi heretter skulle eie, var hverandre og det vi hadde klart å pakke ned i fire kofferter og en gammel sekk.

***

Dette er en roman om Arisa Dizdarevic’ som sammen med familien sin kom som flyktning til Norge i 1993. Vi følger henne fra hun blir født i Jugoslavia på slutten av syttitallet til hun som 35-åring lever som en helt vanlig trebarnsmor i Norge. Boken er ingen dokumentar, men Arisas egne erindringer av sin barndoms historie, fritt gjenfortalt og omskrevet til romanform av forfatter Heidi Auensen.

Boken kan bestilles her: http://forlagshusetivestfold.no/jenta-med-den-gronne-skjorta-heidi-auensen

Legg igjen en kommentar