unni ranheim

  • Les en av de sterke historiene fra "Det begynner å ligne et liv" i VG

    Boken "Det begynner å ligne et liv", skrevet av Unni Ranheim, inneholder en rekke intervjuer med pårørende til rusmisbrukere. Det er tydelig at det er et tema som dessverre gjelder mange, første opplag er utsolgt og boken er til opptrykk i disse dager. I tillegg er det mange aviser og ukeblader som har oppdaget de sterke historiene, og har valgt å intervjue noen av de pårørende. I dag kan du møte en av familiene i VG.

    vg ranheim

    Hvis du ønsker å lese intervjuer, og å se hvordan andre pårørende takler livet med en rusmisbruker, kan boken bestilles i vår nettbutikk her: http://forlagshusetivestfold.no/det-begynner-a-ligne-et-liv-unni-ranheim

    Om boken:

    FORSIDE Det begynner å ligne et liv«Det er en sterk bok Unni Ranheim har skrevet om pårørende til rusmisbrukere. Historiene gjør inntrykk, tårene triller. Det er så mye smerte, skam og sårbarhet. Så mye omsorg, empati og godhet. Så mye skuffelse og kjærlighet, så mye håpløshet og håp. Å være pårørende til en rusavhengig er krevende fordi mange følelser kommer i kok: En elsker og en hater.»

    Olaug Vervik Bollestad (Krf.), leder av Helse- og Omsorgskomiteen på Stortinget har skrevet forordet i boken.

    Merete Almås er ruskoordinator og selv pårørende. Hun spør seg om hun er snill eller dumsnill når hun stiller opp for broren sin? Og hjelper hun broren sin til å ruse seg på første klasse når hun stiller opp døgnet rundt? Merete ante ikke at brorens rusmisbruk gjorde henne syk.

    "Det begynner å ligne et liv …" handler om pårørende til rusmisbruk-ere og deres hverdag. Mødre, fedre, besteforeldre, søsken, voksne barn og venner forteller i boken om sykdom, om kjærlighet, om sorg, om utholdenhet, om torpedoer, om tyveri, om svik og atter svik, om lettelsen når den rusavhengige sitter inne, og om skammen. Skammen over ikke å fikse livet, over å være en pårørende – og over at man skammer seg. Og ikke minst, om fortvilelsen over ikke å bli sett og få hjelp fra helsevesenet. Belastninger skapes, stressnivået øker og spenningene setter seg i kroppen. I tillegg til alle de pårørende møter du også en biskop, forskere, helsepersonell og ansatte i behandlingsinstitusjoner og organisasjoner.

     
    • Om forfatteren
    • Tilleggsinformasjon
    • Anmeldelser
    .
  • Nytt opplag av "Det begynner å ligne et liv"

    Unni Ranheim kom i fjor ut med boken "det begynner å ligne et liv" en intervjubok der hun har intervjuet pårørende til rusavhengige og delt deres historier.

    haugesund

    Boken og historiene har fått massiv oppmerksomhet i media, og de involverte - både forfatter og flere pårørende - har holdt flere foredrag om hvordan et er å være glad i en som ruser seg.

    det begynner å ligne et liv i hjemmet

    Boken er derfor så godt som utsolgt og om noen uker kommer derfor andre opplag. Vi gratulerer forfatteren med salget! 

    liv side 3

    Om boken:

    FORSIDE Det begynner å ligne et liv«Det er en sterk bok Unni Ranheim har skrevet om pårørende til rusmisbrukere. Historiene gjør inntrykk, tårene triller. Det er så mye smerte, skam og sårbarhet. Så mye omsorg, empati og godhet. Så mye skuffelse og kjærlighet, så mye håpløshet og håp. Å være pårørende til en rusavhengig er krevende fordi mange følelser kommer i kok: En elsker og en hater.»

    Olaug Vervik Bollestad (Krf.), leder av Helse- og Omsorgskomiteen på Stortinget har skrevet forordet i boken.

    Merete Almås er ruskoordinator og selv pårørende. Hun spør seg om hun er snill eller dumsnill når hun stiller opp for broren sin? Og hjelper hun broren sin til å ruse seg på første klasse når hun stiller opp døgnet rundt? Merete ante ikke at brorens rusmisbruk gjorde henne syk.

    "Det begynner å ligne et liv …" handler om pårørende til rusmisbruk-ere og deres hverdag. Mødre, fedre, besteforeldre, søsken, voksne barn og venner forteller i boken om sykdom, om kjærlighet, om sorg, om utholdenhet, om torpedoer, om tyveri, om svik og atter svik, om lettelsen når den rusavhengige sitter inne, og om skammen. Skammen over ikke å fikse livet, over å være en pårørende – og over at man skammer seg. Og ikke minst, om fortvilelsen over ikke å bli sett og få hjelp fra helsevesenet. Belastninger skapes, stressnivået øker og spenningene setter seg i kroppen. I tillegg til alle de pårørende møter du også en biskop, forskere, helsepersonell og ansatte i behandlingsinstitusjoner og organisasjoner.

    Boken kan bestille si din lokale bokhandel, eller direkte i vår nettbutikk her: http://forlagshusetivestfold.no/det-begynner-a-ligne-et-liv-unni-ranheim

  • Strålende anmeldelse av "Det begynner å ligne et liv" i magasinet Sykepleien

    Kjetil Skotte, sykepleier og rosenterepeut, har anmeldt en av våre viktigste bøker: Det begynner å ligne et liv" for magasinet Sykepleien.

    Det er en grundig og god anmeldelse, som du kan lese i sin helhet her: https://sykepleien.no/bok/2019/03/de-glemte-parorende

    Han avslutter med: Dette er en lettlest bok. Den er luftig og har både dikt og sangtekster som pusterom mellom de skjebnetunge fortellingene. Den sier mye klokt om hva vi som samfunn bør fokusere på når det gjelder behandling av rusmisbrukere, og den kan og bør gi en og annen aha-opplevelse for både helsepersonell og politikere. Den understreker at pårørende ikke må bli glemt og vil forhåpentligvis bidra til at bevisstheten og omsorgen rundt nære familiemedlemmer øker.

    Mer om boken:

    FORSIDE Det begynner å ligne et liv«Det er en sterk bok Unni Ranheim har skrevet om pårørende til rusmisbrukere. Historiene gjør inntrykk, tårene triller. Det er så mye smerte, skam og sårbarhet. Så mye omsorg, empati og godhet. Så mye skuffelse og kjærlighet, så mye håpløshet og håp. Å være pårørende til en rusavhengig er krevende fordi mange følelser kommer i kok: En elsker og en hater.»

    Olaug Vervik Bollestad (Krf.), leder av Helse- og Omsorgskomiteen på Stortinget har skrevet forordet i boken.

    Merete Almås er ruskoordinator og selv pårørende. Hun spør seg om hun er snill eller dumsnill når hun stiller opp for broren sin? Og hjelper hun broren sin til å ruse seg på første klasse når hun stiller opp døgnet rundt? Merete ante ikke at brorens rusmisbruk gjorde henne syk.

    "Det begynner å ligne et liv …" handler om pårørende til rusmisbruk-ere og deres hverdag. Mødre, fedre, besteforeldre, søsken, voksne barn og venner forteller i boken om sykdom, om kjærlighet, om sorg, om utholdenhet, om torpedoer, om tyveri, om svik og atter svik, om lettelsen når den rusavhengige sitter inne, og om skammen. Skammen over ikke å fikse livet, over å være en pårørende – og over at man skammer seg. Og ikke minst, om fortvilelsen over ikke å bli sett og få hjelp fra helsevesenet. Belastninger skapes, stressnivået øker og spenningene setter seg i kroppen. I tillegg til alle de pårørende møter du også en biskop, forskere, helsepersonell og ansatte i behandlingsinstitusjoner og organisasjoner.

    Boken kan bestilles hos din lokale bokhandel, eller direkte i vår nettbutikk her: http://forlagshusetivestfold.no/det-begynner-a-ligne-et-liv-unni-ranheim

  • Les om Unni Ranheims viktige bok i Byavisa Tønsberg

    I denne uken kan du lese intervju med Unni Ranheim og hennes ferske bok, I"Det begynner å ligne et liv." I intervjuet forteller hun at det finnes over 100.000 mennesker her i landet som er sterkt rusavhengige og at hver rusavhengige person har cirka sju pårørende.

    - Nesten alle mennesker i en eller annen sammenheng kjenner en rusavhengig. Tanter, besteforeldre, kolleger, venner og ikke minst søsken opplever hvordan det er å ha en rusavhengig i sine liv. Alle blir de på en eller annen måte tatt med i dragsuget. Mange flyr gatelangs og leter etter rusavhengige familiemedlemmer. Frykten, stresset og skammen gjor de pårørende syke, de lever med en konstant frykt, sier Ranheim i intervjuet.

    Untitled

    Om boken:

    FORSIDE Det begynner å ligne et liv«Det er en sterk bok Unni Ranheim har skrevet om pårørende til rusmisbrukere. Historiene gjør inntrykk, tårene triller. Det er så mye smerte, skam og sårbarhet. Så mye omsorg, empati og godhet. Så mye skuffelse og kjærlighet, så mye håpløshet og håp. Å være pårørende til en rusavhengig er krevende fordi mange følelser kommer i kok: En elsker og en hater.»

    Olaug Vervik Bollestad (Krf.), leder av Helse- og Omsorgskomiteen på Stortinget har skrevet forordet i boken.

    Merete Almås er ruskoordinator og selv pårørende. Hun spør seg om hun er snill eller dumsnill når hun stiller opp for broren sin? Og hjelper hun broren sin til å ruse seg på første klasse når hun stiller opp døgnet rundt? Merete ante ikke at brorens rusmisbruk gjorde henne syk.

    "Det begynner å ligne et liv …" handler om pårørende til rusmisbruk-ere og deres hverdag. Mødre, fedre, besteforeldre, søsken, voksne barn og venner forteller i boken om sykdom, om kjærlighet, om sorg, om utholdenhet, om torpedoer, om tyveri, om svik og atter svik, om lettelsen når den rusavhengige sitter inne, og om skammen. Skammen over ikke å fikse livet, over å være en pårørende – og over at man skammer seg. Og ikke minst, om fortvilelsen over ikke å bli sett og få hjelp fra helsevesenet. Belastninger skapes, stressnivået øker og spenningene setter seg i kroppen. I tillegg til alle de pårørende møter du også en biskop, forskere, helsepersonell og ansatte i behandlingsinstitusjoner og organisasjoner.

    Boken kan bestilles hos din lokale bokhandel, eller direkte i vår nettbutikk her: http://forlagshusetivestfold.no/nettbutikk/fag-fakta/det-begynner-a-ligne-et-liv-unni-ranheim

     

  • Hør forfatter Unni Ranheim snakke om skam og svik på NrK Østafjells

    Boka "Det begynner å ligne et liv ..." er nylig kommet fra trykkeriet. Boken består av intervjuer med pårørende til rusavhengige, og har allerede fått stor oppmerksomhet. 

    Det begynner å ligne et liv ... handler om pårørende l rusmisbrukere og deres hverdag. Mødre, fedre, besteforeldre, søsken, voksne barn og venner forteller i boken om sykdom, om kjærlighet, om sorg, om utholdenhet, om torpedoer, om tyveri, om svik og atter svik, om lettelsen når den rusavhengige sitter inne, og om skammen.

    Skammen over ikke å fikse livet, over å være en pårørende – og over at man skammer seg. Og ikke minst, om fortvilelsen over ikke å bli se og få hjelp fra helsevesenet. Belastninger skapes, stressnivået øker og spenningene setter seg i kroppen. I tillegg til alle de pårørende møter du også en biskop, forskere, helsepersonell og ansatte i behandlingsinstitusjoner og organisasjoner.

    Olaug Vervik Bollestad (Krf.), leder av Helse- og Omsorgskomiteen på Stortinget har skrevet forordet i boken:

    «Det er en sterk bok Unni Ranheim har skrevet om pårørende l rusmisbrukere. Historiene gjør inntrykk, tårene triller. Det er så mye smerte, skam og sårbarhet.Så mye omsorg, empati og godhet. Så mye skuffelse og kjærlighet, så mye håpløshet og håp.
    ... Å være pårørende l en rusavhengig er krevende fordi mange følelser kommer i kok: En elsker og en hater.»

    UnniRanheim

    Her kan du høre forfatteren Unni Ranheim fortelle om boken på Nrk Østafjells: https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-vestfold/DKVE02009318/09-05-2018#t=40m00s

     

     

     

    Boken kan bestilles hos din lokale bokhandel, eller direkte i forlagets nettbutikk her:http://forlagshusetivestfold.no/det-begynner-a-ligne-et-liv-unni-ranheim

    FORSIDE Det begynner å ligne et liv

     

     

5 artikler