Forfatter Audun Støren frykter økende politivold og brutale borgerverngrupper

Forfatter Audun Støren frykter økende politivold og brutale borgerverngrupper

Tidligere denne uken var vår forfatter Audun Støren, ute og advarte mot borgerverngrupper og politivold  i Telemarkavisa. Forfatteren, som nylig kom ut med sin andre roman,  frykter utviklingen han ser. VI benyttet derfor anledningen til å intervjue han om både romanen og de dystre advarslene hans.

audun i avis

 ***

Romanen "Se, jeg gjør alle ting døde, går i rette med politivold, borgervern og borgerlig moralisme. Hvorfor en undergangsroman av bibelske proporsjoner, Støren?

- Ting går enkelt og greit til helvete nå. Kunstens oppgave, litt på samme måte som meteorologiens, er å tolke signaler i nåtid for å predikere fremtid. Hvordan den gjør det, vet vi jo ikke. Men kunsten klarer det temmelig ofte.

- Har du noen eksempler på det?

- Tysk litteratur i mellomkrigstiden. Russisk på 1800-tallet. Overvåkningsdystopiene til Orwell og Huxley. Kubismen innen billedkunst. Da Vincis oppfinnelser. Postapokalyptiske romaner, filmer og tegneserier som har spÃ¥dd klimakatastrofen som nÃ¥ inntreffer. Eksemplene er svært, svært mange.

- Men romanen din beskriver vold, trakassering og overgrep fra politi og borgervern mot gatas løse fugler. Er det virkelig så ille? Har romanen noe basis i virkeligheten?

- Absolutt. Vold og trakassering fra politiet er noe avvikere utsettes for daglig i de store byene. Men politiets samarbeid med borgervern er relativt nytt. Borgervern får informasjon om personer som politiet ønsker straffet, men som ikke har gjort noe som etter loven skal straffes. Personer som for eksempel har deltatt i demonstrasjoner, brukt narkotika, gjennomført kjønnsoperasjoner, -  og så går borgervernere i for eksempel Landsorganisasjonen mot Stoffmisbruk, som er en front for voldelig borgervern, til angrep. Den som forsøker å anmelde borgervern-vold, blir avvist av politiet ved skranken.

- Dette høres ikke særlig troverdig ut.

- Nei, de fleste vanlige mennesker med ordnede rammer rundt livene sine, synes ikke det. Og grunnen til det, er at avstanden mellom de som har og de som ikke har, er blitt radikalt større på ganske få år. De som lever normale, trygge liv, de konsumerer kultur, aviser osv. som omhandler det normale, trygge liv. De som faller utenfor samfunnet, lever i en virkelighet med høyreekstrem vold, fascistisk politiopptreden og rettsløshet. De har ingen talerør, blir diskreditert av autoritetene, og straffes når de uttaler seg. Sitter de synlig på gaten, beslutter de som har det godt i livene sine, at de skal forbys fra byen. Oslo sentrum har vært arena for en hjerteløs utrenskning av alle som sliter i livene sine. Hvorfor? Ikke på grunn av kriminalitet eller at vanlige borgere blir ofre for forbrytelser. Nei, fordi disse avvikerne på gatehjørnene krenker de rikes estetiske sans. 

- Det er snart jul, la oss skifte tema til noe hyggeligere. Hvordan går det med forfatterskapet ditt?

- Det går OK. Min første roman, Moderskipet, var en skjønnlitterær kriminalroman. Den solgte en del og ble innkjøpt av Kulturrådet. Nå har jeg dreiet bort fra krim til ren skjønnlitteratur. Jeg jobber i tillegg med dikt.

- Hva er fremtidsplanene dine?

- Litterært sett er det å fortsette å jobbe med dikt og kortere tekster, samt å ferdigstille en roman jeg har begynt på.

- Kan du røpe noe av handlingen i det nye romanprosjektet? Klarer du å skrive noe mer oppbyggelig denne gangen?

- Vel ... man kan vel anta at den ikke er så forbanna lystelig lesning, den heller. På den annen side skal det godt gjøres å forfatte en handling som går mer til helvete enn i  "Se, jeg gjør alle ting døde."

***

OM BOKEN:

Ulla og Espen fra romanen Moderskipet er blitt unge voksne, Oslos underverden er blitt mørkere, styggere og mer nådeløs. Borgervernere mishandler og terroriserer systematisk hovedstadens fortapte; gatebarn, narkomane, prostituerte og illegale asylsøkere, mens politiet og de ressurssterke ser en annen vei. Da en liten asylsøkerjente blir funnet kvestet i en container, jaget til døde av Oslos hvite elite, bestemmer en allianse av hardtslående gateramp, en departementsdirektør og en eksgangster seg for å ta hevn. Hevn over en by uten hjerte, og en befolkning fylt av hat.  De får drahjelp fra uventet hold ...

I Oslo, denne stadig mer oppjagede, hysteriske landsbyen på steroider, med samme areal som på førtitallet, økte antall folk, biler og gneldrende småbikkjer eksponensielt, og lidelsen og fornedrelsen vokste med en potens på ti for hver nye lykkejagende innbygger hvis drøm knustes og ble erstattet av hat, selvforakt og nok en oppfinnsom måte å flykte fra virkeligheten på. Oslo, denne pølen av vond og verkende, uavvendelig undergang, Oslo, byen med det hore hjertet, stedet som har solgt rumpehullet til eiendomsutviklere ...


Omtalte bøker